Konkurransefordel

GCC regionen har en naturlig konkurransefordel på grunn av sine lave råstoffkostnader for gjødsel og petrokjemisk industri og billige energipriser for aluminiumssmelting og metall prosessering. Industrien beveger seg oppover verditilsettingsprosessen (fra enkel energi produksjon til høyenergi produksjon).

Mesteparten av verden med unntak av Nord Amerika og MENA-regionen, er avhengig av naphtha (et oljeprodukt) som deres hovedingrediens for deres petrokjemiske produksjon, noe som resulterer i marginer negativt korrelert med oljeprisen. For eksempel så er naphtha verdens mest brukte råstoff for gjødselproduksjon, noe som utgjør 52 % av verdens ethylene produksjon, da den er lett og billig å transportere. Naphtha dominerer ethylene produksjon i Europa og Asia. På den andre side så er naturgass råstoff (41 % av verdens ethylen produksjon), spesielt ethane (29 %), mye brukt i Nord Amerika og i Midt Østen på grunn av lett tilgjengelighet og lav kostnad. Kostnaden for gass er den største andelen (mer enn 80 % av den totale kostnaden) i produksjonen av urea og ethylene.

Selv om olje- og gasspriser har falt betydelig siden toppen ble nådd i 2008 (oljeprisen har falt ca 50 % og gass ca 75 %, til dagens spotpriser på US$3,5-4/mmBtu), så har MENA produsenter fortsatt 4-5x kostnadsfordel i forhold til andre internasjonale industrielle gassprodusenter. I Qatar sitt tilfelle, er gjennomsnittlig pris satt av myndighetene rundt US$1,25/MMbtu. Til sammenligning så er KSA sin pris satt til US$0,75/MMBtu, noe som gir MENA produsentene en utakbar fordel og en produksjonskostnad til en fraksjon av deres globale likesinte.

Selskapene som produserer kjemiske produkter i regionen konkurrerer egentlig ikke imot hverandre for eksportmuligheter, men profitterer fra et miljø hvor den marginale produksjonskostnaden er vesentlig over deres kostnadsstruktur, noe som gir dem en sterk kostnadsparaply for deres produkter. For produsenter som QAFCO med relativt faste råvare kostnader, har lave ureapriser tillatt selskapet å rapportere bruttomarginer i overkant av 70 %.

I dag har Midt-Østen utviklet seg til å bli den viktigste regionen for kjemiske investeringer globalt med veldig konkurransedyktig råvaretilgang og muligheter for å eksportere til vekstmarkedene i Asia. Regionen forventes å stå for 40 % av kjemiindustriens kapasitetsøkning globalt de neste fem årene.

03